Hekse-hammeren
ÅRET ER 1662, OG I FINNMARK HERJER TROLLDOMSFORFØLGELSENE ...
Uværet raser i Makkaur når Marite Eiriksdatter tilkalles for å hjelpe en kvinne som ligger syk. Samtidig besøker hun en eldre mann, som like etterpå dør. Trolldomsmistanker begynner å spire rundt henne.
ÅRET ER 1662, OG I FINNMARK HERJER TROLLDOMSFORFØLGELSENE ...
Uværet raser i Makkaur når Marite Eiriksdatter tilkalles for å hjelpe en kvinne som ligger syk. Samtidig besøker hun en eldre mann, som like etterpå dør. Trolldomsmistanker begynner å spire rundt henne.
I et samfunn der sykdom, ulykker og uvær tolkes som djevelens verk, er frykten for trolldom sterk. Falske beskyldninger, angiveri og påstander om trolldom får ofte dødelige følger.
Marite og familien må flykte til Vadsø. Dit reiser også ekteparet Anna og Ambrosius Rhodius fra Christiania, forvist til Vardøhus festning av kongen. Anna er en dedikert heksejeger, og hun går nådeløst til verks i forfølgelsene. Hennes håndbok er "Heksehammeren", en bok som beskriver kvinner som Djevelens disipler, svake og fordervede. Anklager og antall dødsdømte eskalerer. Marites fortid innhenter henne, og hun er nå i større fare enn noen gang.
Basert på historiske hendelser fra trolldomsprosessene i Finnmark, er "Heksehammeren" en roman om frykt, tro og overtro, men også kjærlighet og håp, og om kvinnenes kamp for overlevelse i en brutal tid.


Om Heksehammeren
På 1500-1600 tallet foregikk det jakt på såkalte «trollfolk» over hele Europa. Mennesker havnet på bålet på grunn av overtro. Det offentlige (den gang konge og presteskap) mente at Djevelen drev et nettverk av «disipler», som i all hovedsak besto av kvinner.
90% av de drepte var derfor kvinner. Ingen steder i Europa havnet så mange på bålet i forhold til folketallet, som i Finnmark, med de følger det hadde for små, fattige kystsamfunn i området. Men hele Norge hadde sine offer.
Foruten trolldomstroen var nabokrangler, misunnelse, sjalusi og ikke minst «annerledeshet» vanlig årsak til at mennesker ble anklaget for å være hekser eller «trollfolk».
Den anklagede selv måtte bevise sin uskyld, og det var som oftest umulig. «Tilståelser» ble ofte tvunget fram ved bruk av tortur, - dette var tillatt.
Bokas tittel viser til «Heksehammeren», en bok skrevet i 1486 av inkvisitoren og dominikanermunken Heinrich Kramer. Den er et bloddryppende dokument som ble utgitt over hele Europa, og var mange heksejegeres veileder og «håndbok».
Dette er bakteppet for fortellingen i denne boken.
«En brutal og viktig roman om frykt, makt og blind tro»
– Ine Torsvik, Finnmark fylkesbibliotek
Jeg leser mye, men det er sjelden en bok gjør meg oppriktig sint. Da jeg leste Heksehammeren av Jorun Thørring, som utgis 5. mars, kjente jeg på et ubehag som satt lenge i. Hvordan kunne mennesker handle så brutalt – og samtidig være overbevist om at de gjorde det rette?
Romanen bygger på virkelige hendelser fra trolldomsprosessene i Finnmark på 1600-tallet, noe som gir fortellingen en ekstra tyngde. Særlig karakteren Anna Rhodius vekker sterke reaksjoner. Hun representerer den nådeløse makten, forankret i religiøs overbevisning og håndboka Heksehammeren, der kvinner – og til og med barn – blir gjort til djevelens disipler.
Et utdrag illustrerer alvoret:
«Barna som sitter her, kan også dømmes. Og selvsagt finnes det ingen annen løsning for barna enn å dømme dem til bålet.»
Heksehammeren er en brutal og viktig roman om frykt, makt og blind tro. Jeg anbefaler boka på det varmeste – og ikke minst et besøk til Steilneset minnested i Vardø, også kjent som Heksemonumentet, som gir historien en uunngåelig og sterk etterklang.
ISBN:
9788269124057
Språk:
Sjanger:
Emne:
Målgruppe:
