Anna Rhodius — den farlige manipulatoren

Noen historiske personer slipper ikke taket.

Anna Rhodius var en av dem.

Da jeg begynte å lese om trolldomsprosessene i Finnmark, var det mange skjebner som

grep meg. Men Anna Rhodius ble stående som en av de mest urovekkende skikkelsene.

Anna Rhodius var høyt utdannet, intellektuelt sterk og godt kjent med de europeiske forestillingene om djevelpakt. Hun ble forvist fra kongens indre krets til Vardøhus festning sammen med ektemannen Ambrosius i 1662. Der ble hun en del av et miljø der frykt, embetsmakt og religiøs overbevisning allerede hadde funnet hverandre.

I romanen representerer hun noe av det mest ubehagelige ved denne historien: den overbeviste makten. Mennesker som handler brutalt fordi de er sikre på at det de gjør, er rett.

Anna Rhodius er en slik skikkelse.

Hun kjenner forestillingene om djevelpakt, hekser og hemmelige nettverk. Hun vet hvordan en anklage kan bygges opp. Hun forstår hvordan frykt kan gis form og retning. Hun vet hvilke ord som får øvrigheten til å tro at de står overfor en trussel.

Det gjør henne farlig.

Anna Rhodius har ingen formell domsmyndighet. Men hun kan påvirke og styrke andres tro. Hun kan gi forfølgelsen retning og struktur. Hun er en formidabel manipulator.

Det ubehagelige ved henne er at hun ikke er uvitende, men intelligent og belest. Hennes betydelige bidrag til å akselerere trolldomsprosessene er ikke bare forårsaket av sterk overbevisning. Hun har også en plan med sin virksomhet: å behage kongen i København ved å utrydde trolldommen i nord — og dermed kanskje bli benådet og sluppet fri igjen.

Hun viser at kunnskap ikke alltid gjør oss til bedre mennesker. Kunnskap kan også misbrukes til å manipulere og gi brutalitet et språk som virker lærd, religiøst — eller juridisk.

Anna Rhodius ble for meg ikke bare en historisk person.

Hun ble et bilde på den hellig overbeviste som aldri spør:

Hva om jeg tar feil?